Stiftelsen Folldal Gruver (SFG)

Stiftelsen Folldal Gruver (SFG) ble opprettet i 1988 av Folldal kommune. Stiftelsens oppgave var/er å sørge for varig
vern av anlegg, bygninger og utstyr fra gruvedrifta.
Det finnes omlag 70 bygg som står i forbindelse med det gamle gruvemiljøet.
Det er brakker som de vanlig arbeidere bodde i med trange kår, og direktørbolig med masse luksus. Området viser
de tydelige klasseskillene som var på den tiden det var drift i gruvene. I tillegg har vi godt bevarte driftsbygninger.    


Oversiktsbilde som viser en del av driftsbygningene,  brakkene hvor arbeiderne hadde leiligheter og veien opp til Folldal Gruver
og Gruvekroa (svart stiplet).

Stoll 1 sammen med bygningsmiljøet er hovedattraksjonene ved SFG. Dette er en gammel gruvegang fra 1700-tallet.
Her vil du ved hjelp av tog bli fraktet 600 meter inn i gruva. Der det er sprengt ut en stor hall som heter Wormshall.
Foruten tur i gruva, har vi Gruvekroa. Her kan du slappe av med kaffe og kaker i svært så hyggelige omgivelser med en flott utsikt mot Rondane nasjonalpark.

    Historie

Det hele startet i 1745, da en mann ved navnet Ole Husum fant malmen i Folldal. I 1748 startet gruvedriften i Folldal opp. Det var drift i gruvene fram til 1941, da var hovedgruva tom for malm, som var sink, kobber og svovel. Andre gruver ble påbegynt 
    - Nordre og Søndre Geitryggen 
    - Nygruva
    - Grimsdalsgruva
Og Hjerkinn, som ble nedlagt i april 1993, produksjonen kom i gang i 1968.

Området ved Folldal Gamle Gruver (Folldal Verk) viser et helhetlig industrisamfunn med en særpreget kultur. Verket var som et eget samfunn i bygda med butikk, bakeri, slakter, vaskeri, skole, festsal m.m. Dette står like godt den dag i dag. 

Fra bygd til industrisamfunn
Fra 1700-tallet har gruvedriften hatt avgjørende betydning for utviklingen av samfunnet i Folldal og de fleste bygdene i nærliggende kommuner. Gjennom malmbrytingen og vareleveranser til denne ble store deler av befolkningen engasjert i kortere og lengre perioder. De bygningene som står på Verket nå, er bygd i forbindelse med at gruvedriften startet opp igjen i 1906. Stort sett har samlingen av bygg blitt bevart. I perioder sysselsatte gruva opptil 550 personer. I slike perioder kunne det bo familier på 8-10 personer i leiligheter på 20-40 m2. Denne boligbebyggelsen er fortsatt i bruk, men leilighetene er utvidet og modernisert.

   Gruva 

Gamle-tida:
Hovedgruva i Folldal ble påbegynt i 1748. Den gangen ble malmen brøte ut med håndmakt dvs. hammer og meisel. Malmen som ble tatt ut var kobber. Dette var drivmåten fram til 1878 da produksjonen opphørte på grunn av dårlig økonomi. 
På disse årene klarte man å komme ca 150 meter dypt.

Nytida:
I 1906 ble det ny drift i gruva, må med engelske eiere og Worm H Lund som direktør. Det ble bygget eget kraftanlegg til gruva, noe som førte til at bruken av kompressorer og trykklufts drevne boremaskiner ble tatt i bruk. Dette sammen med dynamitt revolusjonerte gruvedrifta. I årene fram til det driften i hovedgruva ble nedlagt i 1941 klarte man å lage 14 nivåer (ca 700 meter dyp). I alt ble det tatt ut 1,5 mil tonn mede malm fra gruva. Ny metoder for å skille malmen (flotasjons teknikk) førte til at man i tillegg til kobber også kunne ta ut svovel og sink.




 Andre gruver:

Søndre Geitryggen gruve:
1760- tallet til 1963, drevet i flere perioder.
Malmuttak: ca 330.000 tonn

Grev Moltke grube eller Nygruva:
1783 – 1952, drevet i flere perioder.
Malmuttak: ca 220.000 tonn

Grimsdalsgruva:
1780- 1950 tallet, drevet i flere perioder.
Malmuttak: Usikkert hvor mye malm som er tatt ut, men ved årene 1907 – 1919 ble det tatt ut 230 tonn i året.
Dette tyder på kombinasjon mellom produksjonsdrift og prøvedrift.

Nordre Geitryggen:
1935 – 1970
Malmuttak: ca 1,95 millioner tonn

Tverrfjellet:
1968 – 1993
Malmuttak: ca 15 millioner tonn, med en årsproduksjon på over 690.000 tonn